Forsiden LEGG MEG TIL SOM VENN Facebook Weheartit Videoer Twitter SPRSML?

Kategori: angst

Personlig, men viktig for folk vite.

02.01.2013 @ 22:47 i angst 20 kommentarer

Hei, det er nyttr og nye muligheter.
Dere som leser bloggen min fast leste kanskje innlegget > "Enkelte kan dra til helvete" <om det med at ting ikke blir tatt serist nok nr det kommer til skole og min diagnose ADHD med konsentrasjonsproblemer. Nr jeg fortalte om dette til Mamma, s syntes hun rett og slett dette var drlig gjort og at vi m gjre noe med dette.

Hver gang jeg snakker om dette s begynner jeg alltid grte, siden det er virkelig ikke noe jeg liker snakke om, men det er noe man bare m.

Vel, etter jul siden det er nytt r og siste mulighet til f noe anna enn stryk p karakterkortet s har jeg og mamma bestemt oss for ta ett tak i dette. S nr jeg begynner p skolen s gir vi en frist til kontaktlreren p 14 dager om innkalle til et mte med alle faglrerene mine, PP-Tjenesten, rdgiver, henne selv og kanskje hvis det trengs en advokat. Det kommer til bli stort mte, et mte som jeg virkelig frykter for. Et mte om noe jeg hater snakke om, trene kommer til trille som aldri fr. Jeg er ikke den personen som grter ofte forran mennesker. Det kommer til bli tungt, vanskelig og slitsomt.

Herregud, er det virkelig smart blogge om dette? Ja, det er vel det. Jeg m f sakt ting ut, ikke til en, men fler. Det er s mange som lurer p hvorfor jeg er som jeg er, og da er det bedre vise folk dette innlegget enn at jeg skal forklare ting hundre ganger.

Folk tenker, " Ja, folk med ADHD er bare hypre og teite" det er vertfall snn jeg fler folk tenker.Men ting er mye vanskligere enn det...



Snn det er med meg..
Jeg fikk diagnosenuoppmerksom ADHD i 2007-08. Egentlig ble jeg glad nr jeg fikk vite jeg hadde adhd, siden da vet jeg at det er ikke selve meg det er noe galt med, men "sykdommen" som gjr at ting blir galt. Uoppmerksom ADHD det vil da si at jeg ofte havner i mine egne tanker isteden for der fokus skal vre. Og ikke har alt for mye hyperaktivitet (jeg blir ofte hyper p kveldstid, nr jeg er trtt). Jeg er veldig flink til ikke klare fullfre ting, jobbe med ting i sisteliten, har lite intiativ og jeg undervurderes ofte intellegensmessig. Noe som ikke er s kult. Jeg jobber alt jeg kan for f ting s bra som mulig, men hvis interessen ikke er der s blir ting ikke gjort. Nr jeg jobber s m det vre helt stille, ingen bevegelser, lyder eller andre ting som kan forstyrre, hvis ikke er jeg ute av fokus med en gang.
Hvis jeg prver og holde fokus, men hjernen min ikke klarer flge med s blir jeg veldig fort frustrert, det koker over i hodet mitt. Men jeg klarer ikke sleppe det ut fr jeg er ett sted uten mennesker til stede.

Jeg tler utrolig lite motgang, noe som det har blitt mye av p skolen n i det siste, jeg trenger ikke kjeft, det gjr ikke saken noe bedre, dette er jo ikke min feil. Det jeg trenger er hjelp og sttte. Men jeg liker ikke sprre etter hjelp, fordi da fler jeg meg dum og patetisk. Jeg vil ikke vre en av de som ikke skjnner, eller en av de som ikke forstr setninger eller sammensettninger av ting.
Jeg vil ikke, ingen som vil ha den diagnosen. Det suger baller skal jeg si deg.

Jeg vet det finnes medisiner mot ADHD, de kalles ritalin. Jeg har tatt dem, og jeg gikk p dem i ett halvt r, helt til jeg mtte fake at jeg tok dem. Jeg klarte ikke mer. Jeg fr alltid mange bivirkninger av tabletter, og siden jeg har adhd, men uten s mye energi s mistet jeg energien jeg trengte. Og ble derfor trtt og sovnet heletiden isteden. Det var ikke bare den bivirkningen jeg fikk, jeg fikk vondt i hodet, kvalm, ls i magen og jeg mista all matlyst. Og ble derfor underernrt, det gjorde da saken ikke ble noe bedre.
Jeg gikk til legen min for sprre om det fantes noe anna alternativ, siden jeg klarte ikke mer av ritalin. Men nei, han sier det er eneste lsning, men jeg tviler.



Jeg har n gtt uten tabletter i 3-4 r, og det har gtt helt greit, men det svinger. Og n ligger det virkelig helt p bunn, det kan nok bli litt vrre, men den eneste veien jeg ser er oppover, s lenge jeg fr hjelp og folk hrer etter hva jeg har si. Hvordan ting er for meg, ikke bare tro at jeg ikke gidder eller hva faen de har si.
Det er mye tyngre enn det man skulle tro.

Derfor fler jeg at mtet kommer til hjelpe, hvis folk gidder hre p hva jeg har si, hvordan jeg har det. Det kommer til bli beintft vre der og snakke med s mange og si hvordan ting er for meg for s mange mennesker.

Takk hvis du virkelig gadd lese alt.

hits