f
Forsiden LEGG MEG TIL SOM VENN TUMBLR Weheartit Videoer Twitter SPRSML?

Sett dden

23.10.2013 @ 17:02 i Tankekrsj 7 kommentarer

Hei, n er det en stund siden jeg blogga sist. Vet ikke en gang om dere husker meg, jeg ser at det er folk inne p bloggen, og det er jo alltids koselig.
Grunnen til at jeg blogger n er fordi jeg har utrolig mye p hjertet som jeg m f delt ut.

Mandag, klokka 14.20 fikk jeg hre av min mamma at bestefar var drlig, jeg trodde ikke at det var s ille som det det faktisk var. Jeg fikk sove hos kjresten min denne dagen. Mest fordi jeg spurte men ogs fordi mamma ikke var hjemme den natta. Hun var passet p bestefar p helsetunet. Dagen etter fikk jeg hre at han hadde hatt anfall hvert 20 minutt. Jeg ble litt satt ut men valgte alikevell dra p skolen. Denne skoledagen gikk DRIT sakte. Jeg hadde egentlig ikke lyst til mte bestefar, siden jeg ikke ville se han ha det vondt og fordi jeg ville ikke se han d.
Fr jeg dro dit hadde han hatt 50 eplepsi anfall, bare fra klokka 05.30-13.30

Jeg fikk sitte p med moren til kjresten mintil helsetunet snn at jeg kunne se bestefar for siste gang, noe som jeg er utrolig takknemlig for. Jeg ga kjresten min en klem, med en gang klemmen slapp kom trene. Jeg gikk inn p helsetunet der jeg mtte mamma i gangen, jeg hadde klart samle trene fr jeg gikk inn. Med en gang jeg s mamma begynte jeg grte, igjen. Hun fulgte meg inn p rommet der bestefar l. Jeg forventa og se ett livlst menneske som ikke pustet. Da jeg kom inn s jeg nesten det jeg hadde forventa. Ddt, men han pusta. Jeg satte meg ned p fanget til mamma der jeg kunne trste mamma og grte litt selv.Min bror hadde satt seg p frste fly for rekke mte bestefar fr han sovnet inn.
Pusten til bestefar var tung, men det har den alltid vrt. Han hadde slim i lungene. Han var tynn og mager.
Jeg var kald p hendene mine og holdt bestefar i den ene hnda han ikke er lam i. Han hadde en veldig varm kropp. Jeg holdt hnda hans lenge, ikke var det tegn til noe bevegelse. Eneste tegn p at han lever er pusten. Jeg fikk lne et par ullsokker av bestefar snn at bena mine var varme ogs. Nr han holdt hnda mi s klemmer han og stryker p hnda mi. Det er rart siden han har ingen krefter igjen etter s mange anfall. Jeg begynte grine igjen. Pusten durer og durer, en ble svnig av pustinga til slutt.


Jeg og bestefar, hnd i hnd.

snakke med mamma den tiden var veldig godt, plutselig ble det stille, jeg ropte til mamma at han slutta puste. Det var en knapp p veggen som tilkaller personalet med en gang, og mamma sa jeg mtte trykke p den. Jeg var klar for at bestefar skulle d.
Etter 1 minutt fikk han pusten tilbake, jeg ble redd fordi alt var s dramatisk. Jeg hadde aldri sett dden fr, bare hrt om den og vrt i nrheten ved avskjed. S jeg trodde at det var som p film, der alt var smertefult og kort.
Mamma hadde klart roe meg ned etter det frste pustestoppet han fikk og jeg fikk et glass med blbr biola av legen som var der. Det var godt, de frste 3 slurkene.
Vi ventet fremdeles p min bror som skulle komme, og det begynte haste veldig med tanke p at han fikk pustestopp.
Mamma prvde ringe bror for hre hvor han var, han tok ikke telefonen. Jeg ringte bare for sjekke om han tok telefonen 1 minutt senere. Han tok telefonen, men akuratt da han tok den s fikk bestefar enda et pustestopp.Denne gangen et vrre pustestopp enn forrige gang.
Han ble helt bllilla i ansiktet. Jeg klarte ikke f ut noen ord av munnen nr han tok telefonen fordi jeg var sikker p han kom til d. Mamma sa hva jeg skulle si og han rakk toget. Mamma sa til bestefar "Hold ut, bror kommer snart!" og han tok et ndedrag til, og et til og fler og fler. Tiden gikk utrolig sakte nr vi ventet p bror. Bestefar kunne d nr som helst.

Legen kom innom flere ganger og tok slim ut av munnen, tok p leppepomade og spraya munnen snn at den holdt seg fuktig.
Jeg satte veldig pris p at de snakket til han, siden nr folk dr er hrselen det siste de mister. Nr jeg kom dit var allerede bestefar blind.

Jeg bestemte meg for g ut og ta en pust fordi det ble litt mye for meg. P tur ut dra s jeg bror kom med taxien, jeg ble letta og trengte ikke frisk luft alikevell.
Jeg viste vei til der bestefar hadde rom, bror er ikke den som grter mye, men jeg s en liten tre. Nr han kom innenfor dra s ble det helt rolig hos bestefar, han hadde ventet p at alle skulle samles. Ventet p at vi skulle vre der med han siste delen av livet, det merket vi. Mamma sa til bestefar "Du kan gi slipp hvile n, Pappa". Selflgelig ble jeg trist av at hun sa det.
Det var som vente p dden. Vente p at han skulle f fred og kunne slappe av.

Etter bror kom s var han rolig lenge, han hadde sm pustestopp p 3-10 sekunder innimellom.
Vi hadde sitti der i 3-4 timer og vi ble sultne, jeg hadde bare spist 2 rundstykker og 1 yoghurt p forrhnd, s bror bestemte seg for kjre p butikken og kjpe boller og cola.
Tiden gikk ogs sakte nr vi ventet p at han skulle komme tilbake.
Nr han kom tilbake s hadde vi bollefest med bestefar, ikke at han spiste, eller sa noe. Han var bare tilstedet og man merka at han hrte oss. Legen syntes det var bra vi koste oss selvom det var trist. klokka nermet seg halv 11 og vi fikk en nattvakt, men vi bestemte oss for passe p han selv. P dette tidspunktet hadde han allerede ftt 2 doser med morfin mot krampene siden noe krampemiddel fungerte ikke.

Klokken ble nrmere 2, jeg fikk et rom sove p. Det var koselig der, eneste var at noen som var der ropte og skreik p natta. Jeg sovna etter en time med skriking. Jeg sov ikke godt, jeg hrte hva som skjedde men jeg slappet av. Jeg ble vekket en gang fordi bestefar var veldig drlig og han kanskje ikke overlevde lenger enn en halvtime. Jeg gikk fort til rommet hans. Han hadde ftt flere pustestopp, jeg holdt han i hnda igjen, fremdeles varm og god, men fingertuppene var bl. Han gispet luft og du hrte surklet i lungene hans.
Han roet seg ned nr hele familien var der igjen. Og jeg sovnet nesten sittenes. Jeg gikk la meg igjen, denne gangen sov jeg nesten ikke i det heletatt.

Igjen ble jeg vekket av samme beskjed som sist. Han kunne d veldig snart.
Jeg kom meg fort opp p beina og satte med ned vedsidenav han. Denne gangen mtte det vre en vakt der siden han var s drlig. Han fikk en ny dose med morfin.
Han pustet kjapt og tungt, mye surkling denne gangen ogs. Vi satt stille og s p han, grt litt og var redde alle sammen.
Etter en times tid med mange pustestopp i mellom, ble han stadig bedre. Og vakta trengte ikke sitte med oss lenger.

Vi satt alene en stund, folk kom med frokost til oss og sa at vi var tffe som var oppe mesteparten av natta. De sa ogs at bestefar var utrolig heldig som hadde en snn familie som oss. Vi spilte p mobilen, ipad og snakket mye sammen. Det var tungt og vanskelig og holde seg oppe. Ikke fordi han var syk, men fordi vi visste ikke hvor lenge vi kom til holde ut.

Mamma la merke til at han pustet litt kortere, verken jeg eller bror la merke til det, men hun ringte i alarmen. Ei veldig koselig lege kom inn, det var primrlegen til bestefar. Hun s p han, klappet han. S lftet hun blikket opp til meg, bror og mor og sa at n var det bare minutter til han dde, siste fase.
Det gjorde meg trist. Han pustet veldig kort og veldig ofte pustestopp p lenger tider. Bestefar skummer ut av munn. Han sluttet og puste og legen sa "N er han vekke". Men s viljesterk som bestefar er s nektet han d enda. Jeg hadde hjertet i halsen, og alt var veldig brutalt og ukoslig og se p. Han pustet fremdeles, kort og skjeldent. Hver gang han stoppa tenkte jeg "jeg vet du kommer til starte puste igjen". Dessverre. Det siste pustet hans var trist, han l stille, med ynene halvveis pne. Akuratt fr hjertet sluttet sl, s smilte han et lite smil.
Jeg hadde aldri sett et ddt menneske, dette var frste gang. Det var vrre enn jeg trodde.

Legen tilkalte noen andre, de tok med et hvitt lys og ryddet rundt han.
De skulle fikse bestefar, gjre han pen og vaske han. Vi hadde bestemt oss for og g ut av rommet nr de holdt p med dette. Det var trist, veldig trist, men ogs best for han.
Nr vi gikk inn igjen, lignet han ikke p seg selv. Han s fredfull og tynn ut. Nr jeg s p han s inbilte jeg meg at han pustet fremdeles, bare stille. Jeg s det, men det var syner. Jeg har ikke innsett at han er dd. Det hvite lyset brenner fremdeles og jeg ser p bestefar, alt er s trist.

Det kom leger innom og kondolerte, og sa vi mtte ha et mte nr vi flte for det.
Vi satt inne hos bestefar en halvtimes tid og snakket for oss selv.

Vi var klare for mtet. Det handlet om hva som skjer i ettertid, det er s mye mer enn det jeg trodde.
Vi snakket om begravelsen, begravelsesbyr, ddsattest osv..
Nr vi kom tilbake til rommet der bestefar l fant vi fram klr som vi ville han skulle ha p nr han skulle ligge i kista.
Da fant vi frem en shorte, mrkebl, ikke for mrk heller. En bukse, raggsokker, pensko og underbukser. Grunnen til raggsokker og pensko er fordi det var snn han kledde seg til fest.

Fr bestefar ble ddssyk s hadde han hatt 3 slag, bare det er utrolig at han har overlevd. Han har et utrolig sterkt hjerte og det har alle legene sagt ogs.
Bestefar var lam p hyresiden av kroppen og kunne ikke snakke. Snn ble han for 8 r siden.
Men snn jeg husker han er han veldig morsom, liker tulle og vil alltid gi folk sjokolade som han ikke liker. Fantastisk bestefar.

Under all denne tiden snakker jeg ganske ofte med kjresten min ogs, det var godt ha noen snakke med og ta kontakt med. Jeg er utrolig glad for ha deg Kine<3 Uten deg hadde jeg nok ikke tatt dette s bra som jeg gjorde.




N har vi funnet et begravelsesbyr og funnet har funnet denne kisten som vi syntes passer fint.
Det er mye gjre og jeg tar fri fra skolen for f tankene i orden etter all den opplevelsen og sorgen.

Ikkeminst for passe p mamma, hun er enebarn og ikke store familien. S jeg og bror er de eneste hun har. Familie gr fremfor alt.
Man finner ikke ut at familie er s viktig fr man virkelig trenger noen sttte seg p. Derfor jeg skal hjelpe mamma med ta valg ogs nr det kommer til begravelsen, hun har ingen diskutere og bli enige med ting.

S i morgen skal vi f besk av begravelsesbyr og snakke sammen.
Det skal bli godt f rd om hva vi skal gjre fremover.

Og til slutt s vil jeg si hvil i fred, bestefar. Jeg tror det var godt for deg og hvile n.

Beklager for at dette ble s grusomt langt, men trenger dele oplevelsen selvom jeg ikke er s flink til forklare. Det hjelper bare f sagt det.

London

30.05.2013 @ 20:25 i Bilder 0 kommentarer

Heihei mennesker.

Igr/idag kom jeg hjem fra London. Var der i 3 dager med klassen, det var utrolig koselig. Tenkte jeg skulle slenge inn masse bilder som jeg tok.
Og hva jeg har kjpt kommer sikkert senere ^^

Dette er da klassen min, utrolig koselig klasse! Vi var i Hyde Park.
Jeg linker bloggene demmes p navnet, snn at du kan skjekke ut bloggen demmes.
F.V
Fredrik, Ida.R, Maura, Marlene, Stine, Ida.L, Rikke, Linn, Jenny, Elisabeth, Ellen, Meg og Julie, og Inger(som ikke kunne vre med til London)


Vi var der bare i 3 dager s det ble ganske stress, men jeg og Julie klarte og lpe fra butikk til butikk og svi av masse penger.


Vi tok mye underground greier og det var morsom, selvomt vi tenkte p bombing snn heletiden.
Selvflgelig var det tvilsomt at det kom til bomba.
Det mest irriterende med London var at det ikke var sppeldunker der. (grunnet bombing) S vi mtte legge sppel p bakken, noe som jeg selvflgelig fikk litt drlig samvittighet for.


Vi dro til designeren Nina Naustdag og fikk se alle de fine klrne hun har laget. Det er helt sykt mange perler og diamanter p dem. De veier minst 10kg.



Jeg og Julie dro p en turbuss og s masse ting, vi s big ben og mye anna rart. Fikk dessverre ikke noe bra bilde av den men tror Julie fikk det.
Denne kirka (p bildet) ble Dianna gift. Woho.


S skulle jeg leke superkul og prvde en kjole. S tada, meg i kjole folkens. Lagre bildet og spre det til alle du kjenner.
Jk...

Men ja, utrolig fint og hyggelig i London. Jeg m tilbake en gang ^^

Har du vrt i London?

Tryna p isen...

05.01.2013 @ 20:21 i Faenskap 5 kommentarer

I helgen har jeg vert hos bestevenninna mi Helga. Hun er i York dette skoleret, s det er veldig deilig ha henne hjemme igjen etter s mye tid som jeg ikke har sett henne p. I dag bestemte vi oss for ta en tur ut ta bilder. S her er noen av bildene.



Jeg lekte borte tittei med Helga, veldig artig m jeg si.

Dette er Helga, yum. Trrne skremte meg, veldig. (egentlig vet jeg ikke hva jeg gjr)


Jeg tryna p isen som var under snen ogs falt jeg, og det frste Helga gjr er ta bilde av meg.. For en venn..

Ogs fant vi ut at vi skulle se litt tiltrekkende ut. Woho!
Turen i skogen tok 2 timer og jeg skal bli mer sprek g mer i skoger og masse snn. Hurra for fremtidig sixpack. Ellerno.

Har du tryna p isen enda?
(det er mitt talent)

Tusen tusen tusen takk!

05.01.2013 @ 19:02 i Skole 2 kommentarer

herregud, s mye jeg har lyst til takke dere alle, for all den sttten jeg har ftt etter det forrige innlegget! Det betyr masse for meg! Jeg var livredd for hva folk sa om innlegget, s jeg turte ikke se hva dere hadde skrevet. Grunnen var fordi jeg var s personlig, det innebar mye flelser. Etter en stund s turte jeg og se, jeg fikk gledestrer. Jeg skal holde dere oppdatert nr det kommer til mtet og ting som det. Idag fikk kontaktlreren den fristen p 14 dager, i morgen har hun 13 dager igjen, hun har ikke gjort noen ting forelbig. Egentlig hper jeg hun ikke gjr noe, da blir det brk. Men alikvell hvis hun gjr noe, s blir det mte, og jeg gruer meg, s sykt. herregud... Men jeg m klare dette...


Og igjen, tusen takk for sttta!

Personlig, men viktig for folk vite.

02.01.2013 @ 22:47 i angst 20 kommentarer

Hei, det er nyttr og nye muligheter.
Dere som leser bloggen min fast leste kanskje innlegget > "Enkelte kan dra til helvete" <om det med at ting ikke blir tatt serist nok nr det kommer til skole og min diagnose ADHD med konsentrasjonsproblemer. Nr jeg fortalte om dette til Mamma, s syntes hun rett og slett dette var drlig gjort og at vi m gjre noe med dette.

Hver gang jeg snakker om dette s begynner jeg alltid grte, siden det er virkelig ikke noe jeg liker snakke om, men det er noe man bare m.

Vel, etter jul siden det er nytt r og siste mulighet til f noe anna enn stryk p karakterkortet s har jeg og mamma bestemt oss for ta ett tak i dette. S nr jeg begynner p skolen s gir vi en frist til kontaktlreren p 14 dager om innkalle til et mte med alle faglrerene mine, PP-Tjenesten, rdgiver, henne selv og kanskje hvis det trengs en advokat. Det kommer til bli stort mte, et mte som jeg virkelig frykter for. Et mte om noe jeg hater snakke om, trene kommer til trille som aldri fr. Jeg er ikke den personen som grter ofte forran mennesker. Det kommer til bli tungt, vanskelig og slitsomt.

Herregud, er det virkelig smart blogge om dette? Ja, det er vel det. Jeg m f sakt ting ut, ikke til en, men fler. Det er s mange som lurer p hvorfor jeg er som jeg er, og da er det bedre vise folk dette innlegget enn at jeg skal forklare ting hundre ganger.

Folk tenker, " Ja, folk med ADHD er bare hypre og teite" det er vertfall snn jeg fler folk tenker.Men ting er mye vanskligere enn det...



Snn det er med meg..
Jeg fikk diagnosenuoppmerksom ADHD i 2007-08. Egentlig ble jeg glad nr jeg fikk vite jeg hadde adhd, siden da vet jeg at det er ikke selve meg det er noe galt med, men "sykdommen" som gjr at ting blir galt. Uoppmerksom ADHD det vil da si at jeg ofte havner i mine egne tanker isteden for der fokus skal vre. Og ikke har alt for mye hyperaktivitet (jeg blir ofte hyper p kveldstid, nr jeg er trtt). Jeg er veldig flink til ikke klare fullfre ting, jobbe med ting i sisteliten, har lite intiativ og jeg undervurderes ofte intellegensmessig. Noe som ikke er s kult. Jeg jobber alt jeg kan for f ting s bra som mulig, men hvis interessen ikke er der s blir ting ikke gjort. Nr jeg jobber s m det vre helt stille, ingen bevegelser, lyder eller andre ting som kan forstyrre, hvis ikke er jeg ute av fokus med en gang.
Hvis jeg prver og holde fokus, men hjernen min ikke klarer flge med s blir jeg veldig fort frustrert, det koker over i hodet mitt. Men jeg klarer ikke sleppe det ut fr jeg er ett sted uten mennesker til stede.

Jeg tler utrolig lite motgang, noe som det har blitt mye av p skolen n i det siste, jeg trenger ikke kjeft, det gjr ikke saken noe bedre, dette er jo ikke min feil. Det jeg trenger er hjelp og sttte. Men jeg liker ikke sprre etter hjelp, fordi da fler jeg meg dum og patetisk. Jeg vil ikke vre en av de som ikke skjnner, eller en av de som ikke forstr setninger eller sammensettninger av ting.
Jeg vil ikke, ingen som vil ha den diagnosen. Det suger baller skal jeg si deg.

Jeg vet det finnes medisiner mot ADHD, de kalles ritalin. Jeg har tatt dem, og jeg gikk p dem i ett halvt r, helt til jeg mtte fake at jeg tok dem. Jeg klarte ikke mer. Jeg fr alltid mange bivirkninger av tabletter, og siden jeg har adhd, men uten s mye energi s mistet jeg energien jeg trengte. Og ble derfor trtt og sovnet heletiden isteden. Det var ikke bare den bivirkningen jeg fikk, jeg fikk vondt i hodet, kvalm, ls i magen og jeg mista all matlyst. Og ble derfor underernrt, det gjorde da saken ikke ble noe bedre.
Jeg gikk til legen min for sprre om det fantes noe anna alternativ, siden jeg klarte ikke mer av ritalin. Men nei, han sier det er eneste lsning, men jeg tviler.



Jeg har n gtt uten tabletter i 3-4 r, og det har gtt helt greit, men det svinger. Og n ligger det virkelig helt p bunn, det kan nok bli litt vrre, men den eneste veien jeg ser er oppover, s lenge jeg fr hjelp og folk hrer etter hva jeg har si. Hvordan ting er for meg, ikke bare tro at jeg ikke gidder eller hva faen de har si.
Det er mye tyngre enn det man skulle tro.

Derfor fler jeg at mtet kommer til hjelpe, hvis folk gidder hre p hva jeg har si, hvordan jeg har det. Det kommer til bli beintft vre der og snakke med s mange og si hvordan ting er for meg for s mange mennesker.

Takk hvis du virkelig gadd lese alt.

Jeg lrer sjonglere /video

05.12.2012 @ 14:30 i Video 5 kommentarer

Uff, i gr s kom jeg p lre meg sjonglere, med klementiner av alle ting... Det gikk overraskende bra, men kameraet dde nr jeg begynnte bli flink, dessverre.. Herregud, jeg er fullt klar over at jeg har et dritdeilig ansikt og at jeg eier i dette. JEG GJR TING JEG IKKE KAN.

Ka du trur?

NY PIERCING, TO FAKTISK.

27.11.2012 @ 20:22 i Piercing 13 kommentarer

Woho, jeg har nsket meg dette en stund, men jeg har mye mer lyst p septum, men jeg har en mor som nekter meg det, s da fr jeg bare vente til jeg blir 18 r og da er det bare pse p med piercinger og tatoveringer. Jeg tok piercingen igr, ganske spontant sammen med ei venninne fra klassen, hu tok da industrial i ret.
Det som var litt artig var det at siden jeg har jobbet som piercing artist der fr, s retta jeg p feilene hun gjorde siden hun var lrling.
Kan ikke si jeg regner med hun blir s veldig dyktig for og si det snn, virket som hun ikke hadde interessen...

Menmen, jeg valgte ta dobbel navelpiercing, to nede. Jeg syntes det er veldig fint, og noe som ikke s mange har. Woho.


Dette var ganske ubehagelig piercing egentlig. Vertfall nr man sitter og har genser p, siden de to piercingene gnisser seg sammen..
Men fr hpe det gror bra og varer for evig. Mehehehe :3

Har du noen piercinger?
Vil du ha noen piercinger?

Det kommer en dag, imorgen.

26.11.2012 @ 08:49 i Video 1 kommentar

Vi har jobbet mye med orkesteret i det siste, fordi vi hadde forestillinger med teateret. Og Tut & kjr i srumsand hadde oppsetting av Annie.
Man fr veldig mange av sangene p hjernen og jeg synger p "imorgen" heletiden. Jeg filmet da siste forestilling og seflgelig alt tullet vi driver
med p orkesteret. Veldig artig og noe jeg vil gjre igjen, utenom signere 100 plakater, krampe i hnda.



Det var vertfall veldig artig og vre der, woho.

Har du vert med i teater/orkester fr?

CakeMonday #1 VIDEO

25.09.2012 @ 12:31 i CakeMonday 4 kommentarer


Vi lagde forresten boller og kanelboller/Kanel i svingene som jeg kaller det.
Yum.

Har du laget kake p CakeMonday enda? ^^

Ja, vet det er tirsdag, men redigerte videoen i gr...

CakeMonday!

13.09.2012 @ 19:13 i CakeMonday 9 kommentarer


Jeg, Eline og Oda l og s p stjernene sent p kvelden i gr, s tok man litt bilder. S masse stjerneskudd og da nsker man seg ting.
Liker og se p stjernene, kan gjre det i en evighet, laaang evighet!

Grunnen til at vi kom p CakeMonday
Det er sikkert en del som lurer p hva i alle dager cakemonday er fornoe. Eller, det sier egentlig seg selv. Man lager kake p mandager, siden mandag er egentlig en utrolig kjip dag! S da skal man gjre dagen bedre ved og lage kake/kjeks samma greia, bare noe godt og stt.

1. Du m finne deg en CPFL!
( Cake partner for life )
2. Bak kake hver mandag som mulig med din CPFL!
3. Spis, og kos dere og f mandagene til bli best mulig.


Jeg har da funnet meg en CPFL, og INGEN kan gjette hvem det er!

S denne mandagen lagde jeg og min CPFL oreokake, det var supergodt, men som alle vet, kan oreokake bli kvalmende i mengden. Tok dessverre ingen bilder av kaka, bare meg som lager den, men det trenger ikke dere se. Vil ikke knuse skjermene deres...


JOIN CAKEMONDAY DU OGS!

JAFNADHR 2012 - BILDER OG VIDEO

24.07.2012 @ 23:02 i Video 5 kommentarer

Jeg har da vert p jafnadhr, verdens beste sommerleir! Aldri mtt s mange kule, awesome og morsomme mennesker, s her kommer det masse bilder og snn fra jafnadhr, har ogs laget en film som kommer i slutten av innlegget..









Var du p jafnadhr?

LEKER FOTOGRAF

05.07.2012 @ 21:56 i Bilder 9 kommentarer

Slang meg p mopeden med Guro og tok noen bilder i dag, fordi vi ikke hadde noe bedre gjre.




Ja, det var noen av bildene jeg tok. Hper snart det skjer noe mer spennende i sommer. S da pleier jeg tusle rundt ta bilder av alt. Nesten i vertfall. N er jeg trtt og vurderer sove, men det skjer ikke.
 

Til min bestevenn, Eline Mangen.

11.06.2012 @ 21:49 i Blogg 4 kommentarer

Virker kanskje litt rart og skrive ett innlegg p bloggen om Eline, men det er fordi jeg vil vise alle at jeg er veldig glad i henne.
Jeg gidder ikke fortele hele historien hvordan vi mttes og hvordan vi ble s gode venner (men hvis du er interessert kan du lese den HER)

Dette er da Eline, min bestevenn. Vi har n kjent hverandre i 7 r og det er helt utrolig hvor mye ting forandrer seg p disse rene.
Da jeg mtte henne frst hadde hun blondt hr, runde briller og var ganske normal. Bare 2 eller 3 r senere mtte jeg henne igjen, umulig se at det var samme person.
Vi tok kontakten og ble bare mer og mer kjent, n er vi s godt kjent at jeg nesten bor hos henne. Det er veldig koselig og ha en familie nummer 2.
I det familiehuset har jeg en lillesster, en mor og en far. Ogs Eline da. Om ikke lenge skal jeg flytte inn i huset ogs m hele familien flytte inn
i randoms hytta. (Trehytta vres). Grunnen til at den blir kalt randoms hytta er forid vi spiller sammen og vi kaller oss "Random-Boksav-Smiley-Identitet"
Vi pleier turnere over hele norge, vi har bare ikke kommet oss ut av akershus helt enda. Selvom disse 7 rene har gtt fort, kanskje litt for fort har jeg blitt veldig glad i Eline, tror jeg aldri har vert s glad i en person fr. Jeg har da laget en liten video til henne siden jeg ikke fikk mtt henne i dag, s her er den.


Gratulerer med dagen Eline <34567890

Cupcakes // star wars

07.01.2012 @ 16:48 i Blogg 10 kommentarer

Hei lrdagsfolk!
Jeg er da fremdeles hos Eline, og vi har da baket cupcakes, og de ble knallgode!
Vi brukte ganske lang tid p dekorere dem. Inni er det sjokoladebiter til og med! 8D


Noe star wars og noe ikke star wars... Heheh, n driver vi og lager epleknyter. Det er overrasskende godt til vre eplee... Jeg er veldig sliten btw, etterp skal vi se episode 3, 4 og 5 av star wars.
Det blir kult.

Hva syntes du om cupcakene vi har laget? Jeg vet de er kule, s du kan ikke si noe annet en at de var awesome.