f
Forsiden LEGG MEG TIL SOM VENN TUMBLR Weheartit Videoer Twitter SPØRSMÅL?

Nå til dags

05.09.2014 @ 14:22 i Random 0 kommentarer

Wow, alt er nytt her på blogg.no
Skal jeg virkelig venne meg til dette?

Uansett, jeg har begynt å jobbe. Ikke spør hvor. Jeg jobber, får penger. Det er poenget.
Jeg jobber med saken og åpne eget studio om 2 års tid, i mellomtiden tar jeg piercinger på andre, du kan få det du også, hvis du er i nærområdet!






https://www.facebook.com/groups/667886766625165/

^
Facebook gruppe angående piercing.

Det å se at folk fremdeles (!!!) er inne på bloggen er jo bare helt utrolig! (TAKKTAKKTAKK)
Hadde aldri trodd det.

Nå prøver jeg og komme meg på bena igjen, så motiver meg! 

Sett døden

23.10.2013 @ 17:02 i Tankekræsj 7 kommentarer

Hei, nå er det en stund siden jeg blogga sist. Vet ikke en gang om dere husker meg, jeg ser at det er folk inne på bloggen, og det er jo alltids koselig.
Grunnen til at jeg blogger nå er fordi jeg har utrolig mye på hjertet som jeg må få delt ut.

Mandag, klokka 14.20 fikk jeg høre av min mamma at bestefar var dårlig, jeg trodde ikke at det var så ille som det det faktisk var. Jeg fikk sove hos kjæresten min denne dagen. Mest fordi jeg spurte men også fordi mamma ikke var hjemme den natta. Hun var å passet på bestefar på helsetunet. Dagen etter fikk jeg høre at han hadde hatt anfall hvert 20 minutt. Jeg ble litt satt ut men valgte alikevell å dra på skolen. Denne skoledagen gikk DRIT sakte. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å møte bestefar, siden jeg ikke ville se han ha det vondt og fordi jeg ville ikke se han dø.
Før jeg dro dit hadde han hatt 50 eplepsi anfall, bare fra klokka 05.30-13.30 

Jeg fikk sitte på med moren til kjæresten mintil helsetunet sånn at jeg kunne se bestefar for siste gang, noe som jeg er utrolig takknemlig for. Jeg ga kjæresten min en klem, med en gang klemmen slapp kom tårene. Jeg gikk inn på helsetunet der jeg møtte mamma i gangen, jeg hadde klart å samle tårene før jeg gikk inn. Med en gang jeg så mamma begynte jeg å gråte, igjen. Hun fulgte meg inn på rommet der bestefar lå. Jeg forventa og se ett livløst menneske som ikke pustet. Da jeg kom inn så jeg nesten det jeg hadde forventa. Dødt, men han pusta. Jeg satte meg ned på fanget til mamma der jeg kunne trøste mamma og gråte litt selv.  Min bror hadde satt seg på første fly for å rekke å møte bestefar før han sovnet inn. 
Pusten til bestefar var tung, men det har den alltid vært. Han hadde slim i lungene. Han var tynn og mager.
Jeg var kald på hendene mine og holdt bestefar i den ene hånda han ikke er lam i. Han hadde en veldig varm kropp. Jeg holdt hånda hans lenge, ikke var det tegn til noe bevegelse. Eneste tegn på at han lever er pusten. Jeg fikk låne et par ullsokker av bestefar sånn at bena mine var varme også. Når han holdt hånda mi så klemmer han og stryker på hånda mi. Det er rart siden han har ingen krefter igjen etter så mange anfall. Jeg begynte å grine igjen.  Pusten durer og durer, en ble søvnig av pustinga til slutt.


Jeg og bestefar, hånd i hånd.

Å snakke med mamma den tiden var veldig godt, plutselig ble det stille, jeg ropte til mamma at han slutta å puste. Det var en knapp på veggen som tilkaller personalet med en gang, og mamma sa jeg måtte trykke på den. Jeg var klar for at bestefar skulle dø. 
Etter 1 minutt fikk han pusten tilbake, jeg ble redd fordi alt var så dramatisk. Jeg hadde aldri sett døden før, bare hørt om den og vært i nærheten ved avskjed. Så jeg trodde at det var som på film, der alt var smertefult og kort.  
Mamma hadde klart å roe meg ned etter det første pustestoppet han fikk og jeg fikk et glass med blåbær biola av legen som var der. Det var godt, de første 3 slurkene.
Vi ventet fremdeles på min bror som skulle komme, og det begynte å haste veldig med tanke på at han fikk pustestopp. 
Mamma prøvde å ringe bror for å høre hvor han var, han tok ikke telefonen. Jeg ringte bare for å sjekke om han tok telefonen 1 minutt senere.  Han tok telefonen, men akuratt da han tok den så fikk bestefar enda et pustestopp.Denne gangen et værre pustestopp enn forrige gang. 
Han ble helt blålilla i ansiktet. Jeg klarte ikke å få ut noen ord av munnen når han tok telefonen fordi jeg var sikker på han kom til å dø. Mamma sa hva jeg skulle si og han rakk toget. Mamma sa til bestefar "Hold ut, bror kommer snart!" og han tok et åndedrag til, og et til og fler og fler. Tiden gikk utrolig sakte når vi ventet på bror. Bestefar kunne dø når som helst.  

Legen kom innom flere ganger og tok slim ut av munnen, tok på leppepomade og spraya munnen sånn at den holdt seg fuktig. 
Jeg satte veldig pris på at de snakket til han, siden når folk dør er hørselen det siste de mister. Når jeg kom dit var allerede bestefar blind.

Jeg bestemte meg for å gå ut og ta en pust fordi det ble litt mye for meg. På tur ut døra så jeg bror kom med taxien, jeg ble letta og trengte ikke frisk luft alikevell. 
Jeg viste vei til der bestefar hadde rom, bror er ikke den som gråter mye, men jeg så en liten tåre. Når han kom innenfor døra så ble det helt rolig hos bestefar, han hadde ventet på at alle skulle samles. Ventet på at vi skulle være der med han siste delen av livet, det merket vi. Mamma sa til bestefar "Du kan gi slipp å hvile nå, Pappa". Selfølgelig ble jeg trist av at hun sa det. 
Det var som å vente på døden. Vente på at han skulle få fred og kunne slappe av.

Etter bror kom så var han rolig lenge, han hadde små pustestopp på 3-10 sekunder innimellom.
Vi hadde sitti der i 3-4 timer og vi ble sultne, jeg hadde bare spist 2 rundstykker og 1 yoghurt på forrhånd, så bror bestemte seg for å kjøre på butikken og kjøpe boller og cola.
Tiden gikk også sakte når vi ventet på at han skulle komme tilbake.
Når han kom tilbake så hadde vi bollefest med bestefar, ikke at han spiste, eller sa noe. Han var bare tilstedet og man merka at han hørte oss.  Legen syntes det var bra vi koste oss selvom det var trist. klokka nermet seg halv 11 og vi fikk en nattvakt, men vi bestemte oss for å passe på han selv. På dette tidspunktet hadde han allerede fått 2 doser med morfin mot krampene siden noe krampemiddel fungerte ikke. 

Klokken ble nærmere 2, jeg fikk et rom å sove på. Det var koselig der, eneste var at noen som var der ropte og skreik på natta.  Jeg sovna etter en time med skriking. Jeg sov ikke godt, jeg hørte hva som skjedde men jeg slappet av. Jeg ble vekket en gang fordi bestefar var veldig dårlig og han kanskje ikke overlevde lenger enn en halvtime. Jeg gikk fort til rommet hans. Han hadde fått flere pustestopp, jeg holdt han i hånda igjen, fremdeles varm og god, men fingertuppene var blå. Han gispet luft og du hørte surklet i lungene hans. 
Han roet seg ned når hele familien var der igjen. Og jeg sovnet nesten sittenes. Jeg gikk å la meg igjen, denne gangen sov jeg nesten ikke i det heletatt.

Igjen ble jeg vekket av samme beskjed som sist. Han kunne dø veldig snart.
Jeg kom meg fort opp på beina og satte med ned vedsidenav han. Denne gangen måtte det være en vakt der siden han var så dårlig. Han fikk en ny dose med morfin.
Han pustet kjapt og tungt, mye surkling denne gangen også. Vi satt stille og så på han, gråt litt og var redde alle sammen.
Etter en times tid med mange pustestopp i mellom, ble han stadig bedre. Og vakta trengte ikke å sitte med oss lenger.

Vi satt alene en stund, folk kom med frokost til oss og sa at vi var tøffe som var oppe mesteparten av natta. De sa også at bestefar var utrolig heldig som hadde en sånn familie som oss. Vi spilte på mobilen, ipad og snakket mye sammen. Det var tungt og vanskelig og holde seg oppe. Ikke fordi han var syk, men fordi vi visste ikke hvor lenge vi kom til å holde ut.  

Mamma la merke til at han pustet litt kortere, verken jeg eller bror la merke til det, men hun ringte i alarmen. Ei veldig koselig lege kom inn, det var primærlegen til bestefar. Hun så på han, klappet han. Så løftet hun blikket opp til meg, bror og mor og sa at nå var det bare minutter til han døde, siste fase. 
Det gjorde meg trist. Han pustet veldig kort og veldig ofte pustestopp på lenger tider. Bestefar skummer ut av munn. Han sluttet og puste og legen sa "Nå er han vekke". Men så viljesterk som bestefar er så nektet han å dø enda. Jeg hadde hjertet i halsen, og alt var veldig brutalt og ukoslig og se på. Han pustet fremdeles, kort og skjeldent. Hver gang han stoppa tenkte jeg "jeg vet du kommer til å starte å puste igjen". Dessverre. Det siste pustet hans var trist, han lå stille, med øynene halvveis åpne. Akuratt før hjertet sluttet å slå, så smilte han et lite smil.
Jeg hadde aldri sett et dødt menneske, dette var første gang. Det var værre enn jeg trodde.

Legen tilkalte noen andre, de tok med et hvitt lys og ryddet rundt han.
De skulle fikse bestefar, gjøre han pen og vaske han. Vi hadde bestemt oss for og gå ut av rommet når de holdt på med dette. Det var trist, veldig trist, men også best for han.
Når vi gikk inn igjen, lignet han ikke på seg selv. Han så fredfull og tynn ut. Når jeg så på han så inbilte jeg meg at han pustet fremdeles, bare stille. Jeg så det, men det var syner. Jeg har ikke innsett at han er død. Det hvite lyset brenner fremdeles og jeg ser på bestefar, alt er så trist. 

Det kom leger innom og kondolerte, og sa vi måtte ha et møte når vi følte for det.
Vi satt inne hos bestefar en halvtimes tid og snakket for oss selv.

Vi var klare for møtet. Det handlet om hva som skjer i ettertid, det er så mye mer enn det jeg trodde.
Vi snakket om begravelsen, begravelsesbyrå, dødsattest osv.. 
Når vi kom tilbake til rommet der bestefar lå fant vi fram klær som vi ville han skulle ha på når han skulle ligge i kista. 
Da fant vi frem en shorte, mørkeblå, ikke for mørk heller. En bukse, raggsokker, pensko og underbukser. Grunnen til raggsokker og pensko er fordi det var sånn han kledde seg til fest.

Før  bestefar ble dødssyk så hadde han hatt 3 slag, bare det er utrolig at han har overlevd. Han har et utrolig sterkt hjerte og det har alle legene sagt også. 
Bestefar var lam på høyresiden av kroppen og kunne ikke snakke. Sånn ble han for 8 år siden.
Men sånn jeg husker han er han veldig morsom, liker å tulle og vil alltid gi folk sjokolade som han ikke liker. Fantastisk bestefar. 

Under all denne tiden snakker jeg ganske ofte med kjæresten min også, det var godt å ha noen å snakke med og ta kontakt med. Jeg er utrolig glad for å ha deg Kine<3 Uten deg hadde jeg nok ikke tatt dette så bra som jeg gjorde.




Nå har vi funnet et begravelsesbyrå og funnet har funnet denne kisten som vi syntes passer fint. 
Det er mye å gjøre og jeg tar fri fra skolen for å få tankene i orden etter all den opplevelsen og sorgen.  

Ikkeminst for å passe på mamma, hun er enebarn og ikke store familien. Så jeg og bror er de eneste hun har. Familie går fremfor alt.  
Man finner ikke ut at familie er så viktig før man virkelig trenger noen å støtte seg på.  Derfor jeg skal hjelpe mamma med å ta valg også når det kommer til begravelsen, hun har ingen å diskutere og bli enige med ting. 

Så i morgen skal vi få besøk av begravelsesbyrå og snakke sammen.
Det skal bli godt å få råd om hva vi skal gjøre fremover.

Og til slutt så vil jeg si hvil i fred, bestefar. Jeg tror det var godt for deg og hvile nå. 

Beklager for at dette ble så grusomt langt, men trenger å dele oplevelsen selvom jeg ikke er så flink til å forklare. Det hjelper bare å få sagt det. 

London

30.05.2013 @ 20:25 i Bilder 0 kommentarer

Heihei mennesker. 

Igår/idag kom jeg hjem fra London. Var der i 3 dager med klassen, det var utrolig koselig. Tenkte jeg skulle slenge inn masse bilder som jeg tok. 
Og hva jeg har kjøpt kommer sikkert senere ^^
 
Dette er da klassen min, utrolig koselig klasse! Vi var i Hyde Park. 
Jeg linker bloggene demmes på navnet, sånn at du kan skjekke ut bloggen demmes.
F.V
Fredrik, Ida.R, Maura, Marlene, Stine, Ida.L, Rikke, Linn, Jenny, Elisabeth, Ellen, Meg og Julie, og Inger(som ikke kunne være med til London)


Vi var der bare i 3 dager så det ble ganske stress, men jeg og Julie klarte og løpe fra butikk til butikk og svi av masse penger.


Vi tok mye underground greier og det var morsom, selvomt vi tenkte på bombing sånn heletiden. 
Selvfølgelig var det tvilsomt at det kom til å bomba. 
Det mest irriterende med London var at det ikke var søppeldunker der. (grunnet bombing) Så vi måtte legge søppel på bakken, noe som jeg selvfølgelig fikk litt dårlig samvittighet for. 


Vi dro til designeren Nina Naustdag og fikk se alle de fine klærne hun har laget. Det er helt sykt mange perler og diamanter på dem. De veier minst 10kg. 



Jeg og Julie dro på en turbuss og så masse ting, vi så big ben og mye anna rart. Fikk dessverre ikke noe bra bilde av den men tror Julie fikk det.
Denne kirka (på bildet) ble Dianna gift. Woho.


Så skulle jeg leke superkul og prøvde en kjole. Så tada, meg i kjole folkens. Lagre bildet og spre det til alle du kjenner. 
Jk...

Men ja, utrolig fint og hyggelig i London. Jeg mååå tilbake en gang ^^

 

Har du vært i London? 

Mye som har skjedd

14.05.2013 @ 13:12 i Random 0 kommentarer

Heh, ja. Beklager at jeg ikke har blogga på en... evighet I guess. 
Hvis dere lurer på hva som har skjedd i det siste så kommer en liten oppdatering nå

-Fått rundt 200 nye følgere på instagram, takk for det
-ca 30 på twitter og 8 på tumblr.

Og nå kommer litt mer seriøse saker.

- Lykkepillene mine funker ikke.
- Ga opp russetiden (har masse russekort) <- hint hvis du vil ha
- Blitt med i norges beste brassband.
- Kom ikke videre i UKM
- Jeg bor hos den nye Ordføreren i sørum
- Savna kjæresten min
- Solgt puter på TG.
- Har begynt å gå med krøller

- Har sunget på 2 politikermøter, i kondomdrakt så klart.

 Vel, sånn utenom det er alt bra, regner jeg med. Og jeg får egentlig litt dårlig samvittighet for å ikke ha blogga siden det er ganske mange av dere som vil at jeg skal blogge for at dere skal ha noe uinteressant å lese, ellerno. ^^ 
Men uansett, jeg skal prøve og komme tilbake med bloggingen siden nå kommer det en tid der det ikke er så mye å gjøre. 

Og guess what mennesker, jeg skal til London med klassen. Hurra, det er ikke mange dagene til.  

 

Åherre dette ble ett utrolig dårlig blogginnlegg, men ja jeg lever :D

Unboxing russepakke

02.03.2013 @ 20:28 i Video 6 kommentarer

Ok, teit. Jeg vet. Beklager veldig kvaliteten på kameraet and stuff, men dere får grunnen. 
Lenge siden sist vlog, så herlig og være tilbake. Håper alle dere ble glad for nytt innlegg og sånn. Woho. 
BTW, lyden er fucka, ikke pcen din ehheheheh. 

Skal bli bedre blogger

08.02.2013 @ 21:40 i Blogg 4 kommentarer

Jeg tror, er ikke sikker. Men jeg tror jeg har tenkt til å begynne med blogging igjen, det er mange som ber meg starte med blogging oftere/hver dag og folk som ønsker videobloggene tilbake. Det er veldig koselig å høre! Jeg skal prøve å lage fler video tingtang, men først må jeg bare gidde å lade opp kameraet mitt. Og jeg får vel svare på spørsmålene som jeg fikk for ett halvt år siden... Det er så mye jeg burde sagt til dere, men som jeg virkelig ikke har orket, eller hatt tid til. Men nå, har jeg virkelig bestemt meg for å forsøke på nytt. Så neste uke skal jeg prøve å lage en videoblogg sak der jeg sier ingenting som vanlig, og dere får le ellernoe. 

Er heller ikke sikker på om bloggen bare skal være ett sted der jeg legger ut alle gangene jeg filosoferer idiotiske ting om jeg skal ha dagbok-ish eller om jeg bare skal leke kul og fortsette å gjøre ingenting her. Jeg har jo nok av lesere så jeg burde jo egentlig blogge for dere. Beklager, virkelig.  Men skal prøve mitt beste, igjen. 


Bilder fra rb.no da jeg og Eline spilte på UKM sørum.

XOXO meg, lixzom. 

Din feil...

01.02.2013 @ 22:59 i Tankekræsj 2 kommentarer

Det er din feil at jeg er så glad og lykkelig for tiden, alle mine flotte dager er også din feil. Jeg blir så glad, utrolig glad når jeg ser deg. Spesielt når du holder rundt meg, gir meg klemmer og sier søte ting. Har lyst til å være med deg hele tiden, og ikke gå vekk fra deg. Vil at tiden skal stå stille de gangene vi er sammen, men dessverre flyr tiden så alt for fort. Når jeg dytter deg ned i snøen er det bare for at du skal falle for meg, kanskje ikke den lureste måten og gjøre det på har jeg funnet ut. 


Selvom alt er din feil, er det feil jeg liker.

Legen den 1.Februar

15.01.2013 @ 13:23 i Skole 3 kommentarer

Ja, nå har møtet vært.. Og det er mye igjen.. Jeg skal på møte på fredag med rådgiver, og jeg har en anelse at dette ikke blir noe morsomt. 
Men de tilbakemeldingene jeg har fått etter møtet er bare positive og alle skal hjelpe meg på best mulig måte. Jeg setter så stor pris på all den hjelpen som jeg får.. Eller, kommer til å få. Eneste jeg vil ha nå egentlig er nye piller sånn at jeg kan få konsentrasjonen tilbake. Og kanskje ikke bli så aggresiv hvis jeg ikke får til ting... Jeg husker ritalin hjalp, men absolutt ikke med de bivirkningene jeg fikk... Tror det er første gangen jeg vil til lege. Mamma ringte legen og det er lang kø pga alle horer er så jævla opptatt av å få den fuckings svineinfluensa vaksina isteden. Så den første timen hun fikk tak i var 1. Mars. Det er fuckings evigheter til... Så jeg ba mamma få tak i en time fort før jeg ikke klarer mer. Og hun ringte til legen igjen og ba han lete godt etter en time. Og han fant en. Selvom det er to uker til er det bedre enn to uker + en måned. Og jeg håper virkelig den legen er bedre enn den stygge fitte legen jeg hadde før som sa jeg ikke hadde noe anna alternativ enn ritalin. 
Ting begynner å bli bedre, og jeg gleder meg til alt blir bra. Ivertfall bedre...



Klarer ikke mer...

08.01.2013 @ 20:46 i Skole 5 kommentarer

I det siste har jeg hatt veldig mye tanker i hodet, begynt å gråte av ting som folk egentlig ikke mener... Og jeg har bare... vert veldigveldig følsom, hodet mitt overbelastes av motgang og for mye som skjer, men alt vil jeg ikke at alle folk skal vite. Det eneste jeg holder oppdatert er det med skolen, det som jeg har lovet.

På skolen idag kom det to folk som skulle gi oss råd om hva vi skal gjøre videre anngående lærlingplass og skole... Det var fin informasjon å få, men når vi skulle skrive ting som "3. positive egenskaper, hva andre syntes om deg" osv.. så begynnte ting å gå litt galt... Hun ene rådgiveren kom bort til oss (vi var 3 personer som snakket sammen om dette) og da skulle jeg nevne positive ting om Ellen, og hun skulle si noen bra egenskaper om hun andre. Men da det kom til meg, så skulle de si negative ting om meg. HVORFOR i helvete skal jeg få det negative, det er nok negativt som skjer nå. Og jeg klarer ikke å holde meg og sier til henne "Ikke si noe, jeg vil ikke vite noe og jeg trenger ikke mer"  og heldigvis var ellen der for meg og ga meg en klem, herregud det er det eneste bra nå for tiden, at hun er der å støtter for meg. Kan virkelig ikke få takka henne nok... 

But anyway... Jeg knekker sammen av ingenting for tiden. Og nå som det er tentamen i morgen - fredag så føler jeg alt kommer til å gå helt i rævva... Har alt for mye i hodet til å holde konsentrasjonen...
Så jeg måtte skjerpe meg og ta en telefon til mamma.. Bare telefoner i seg selv er vanskelig. Men jeg måtte bare snakke, og det var om møtet som skal være på fredag, dette er et så tungt tema at jeg mest sannsynlig ikke klarer å være tilstede. Så da blir det bare lærerene, ppt og mamma som skal være på møtet.  

Så jeg og mamma kom frem til at de skal få se mitt forrige blogginnlegg, fordi folk forstår av det, de skjønner og jeg fikk frem følelsene mine der. I tillegg skal jeg skrive noe anna om hva jeg vil skal forandres, og hvordan jeg kan få hjelp på best mulig måte. Selvom jeg ikke skal være med på møtet, blir møtet gjort, det handler om meg. Jeg gruer meg like mye fordet. 

Uff, får bare håpe på det beste... 



Tryna på isen...

05.01.2013 @ 20:21 i Faenskap 5 kommentarer

I helgen har jeg vert hos bestevenninna mi Helga. Hun er i York dette skoleåret, så det er veldig deilig å ha henne hjemme igjen etter så mye tid som jeg ikke har sett henne på. I dag bestemte vi oss for å ta en tur ut å ta bilder. Så her er noen av bildene. 



Jeg lekte borte tittei med Helga, veldig artig må jeg si.

Dette er Helga, yum.                                                                                                 Trærne skremte meg, veldig. (egentlig vet jeg ikke hva jeg gjør)


Jeg tryna på isen som var under snøen også falt jeg, og det første Helga gjør er å ta bilde av meg.. For en venn.. 

Også fant vi ut at vi skulle se litt tiltrekkende ut. Woho!  
Turen i skogen tok 2 timer og jeg skal bli mer sprek å gå mer i skoger og masse sånn. Hurra for fremtidig sixpack. Ellerno.

Har du tryna på isen enda?
(det er mitt talent) 

 

Tusen tusen tusen takk!

05.01.2013 @ 19:02 i Skole 2 kommentarer

Åherregud, så mye jeg har lyst til å takke dere alle, for all den støtten jeg har fått etter det forrige innlegget! Det betyr masse for meg! Jeg var livredd for hva folk sa om innlegget, så jeg turte ikke å se hva dere hadde skrevet. Grunnen var fordi jeg var så personlig, det innebar mye følelser. Etter en stund så turte jeg og se, jeg fikk gledestårer. Jeg skal holde dere oppdatert når det kommer til møtet og ting som det. Idag fikk kontaktlæreren den fristen på 14 dager, i morgen har hun 13 dager igjen, hun har ikke gjort noen ting foreløbig. Egentlig håper jeg hun ikke gjør noe, da blir det bråk. Men alikvell hvis hun gjør noe, så blir det møte, og jeg gruer meg, så sykt. åherregud... Men jeg må klare dette...


 Og igjen, tusen takk for støtta! 

 

Personlig, men viktig for folk å vite.

02.01.2013 @ 22:47 i angst 20 kommentarer

Hei, det er nyttår og nye muligheter. 
Dere som leser bloggen min fast leste kanskje innlegget > "Enkelte kan dra til helvete" <  om det med at ting ikke blir tatt seriøst nok når det kommer til skole og min diagnose ADHD med konsentrasjonsproblemer. Når jeg fortalte om dette til Mamma, så syntes hun rett og slett dette var dårlig gjort og at vi må gjøre noe med dette. 

Hver gang jeg snakker om dette så begynner jeg alltid å gråte, siden det er virkelig ikke noe jeg liker å snakke om, men det er noe man bare må. 

Vel, etter jul siden det er nytt år og siste mulighet til å få noe anna enn stryk på karakterkortet så har jeg og mamma bestemt oss for å ta ett tak i dette. Så når jeg begynner på skolen så gir vi en frist til kontaktlæreren på 14 dager om å innkalle til et møte med alle faglærerene mine, PP-Tjenesten, rådgiver, henne selv og kanskje hvis det trengs en advokat. Det kommer til å bli stort møte, et møte som jeg virkelig frykter for. Et møte om noe jeg hater å snakke om, tårene kommer til å trille som aldri før. Jeg er ikke den personen som gråter ofte forran mennesker. Det kommer til å bli tungt, vanskelig og slitsomt. 

Herregud, er det virkelig smart å blogge om dette? Ja, det er vel det. Jeg må få sakt ting ut, ikke til en, men fler. Det er så mange som lurer på hvorfor jeg er som jeg er, og da er det bedre å vise folk dette innlegget enn at jeg skal forklare ting hundre ganger.

Folk tenker, " Ja, folk med ADHD er bare hypre og teite" det er vertfall sånn jeg føler folk tenker.  Men ting er mye vanskligere enn det...



Sånn det er med meg..
Jeg fikk diagnosen uoppmerksom ADHD i 2007-08. Egentlig ble jeg glad når jeg fikk vite jeg hadde adhd, siden da vet jeg at det er ikke selve meg det er noe galt med, men "sykdommen" som gjør at ting blir galt. Uoppmerksom ADHD det vil da si at jeg ofte havner i mine egne tanker isteden for der fokus skal være. Og ikke har alt for mye hyperaktivitet (jeg blir ofte hyper på kveldstid, når jeg er trøtt). Jeg er veldig flink til å ikke klare å fullføre ting, jobbe med ting i sisteliten, har lite intiativ og jeg undervurderes ofte intellegensmessig. Noe som ikke er så kult. Jeg jobber alt jeg kan for å få ting så bra som mulig, men hvis interessen ikke er der så blir ting ikke gjort. Når jeg jobber så må det være helt stille, ingen bevegelser, lyder eller andre ting som kan forstyrre, hvis ikke er jeg ute av fokus med en gang.
Hvis jeg prøver og holde fokus, men hjernen min ikke klarer å følge med så blir jeg veldig fort frustrert, det koker over i hodet mitt. Men jeg klarer ikke å sleppe det ut før jeg er ett sted uten mennesker til stede.  

Jeg tåler utrolig lite motgang, noe som det har blitt mye av på skolen nå i det siste, jeg trenger ikke kjeft, det gjør ikke saken noe bedre, dette er jo ikke min feil. Det jeg trenger er hjelp og støtte. Men jeg liker ikke å spørre etter hjelp, fordi da føler jeg meg dum og patetisk. Jeg vil ikke være en av de som ikke skjønner, eller en av de som ikke forstår setninger eller sammensettninger av ting. 
Jeg vil ikke, ingen som vil å ha den diagnosen. Det suger baller skal jeg si deg.
 
Jeg vet det finnes medisiner mot ADHD, de kalles ritalin. Jeg har tatt dem, og jeg gikk på dem i ett halvt år, helt til jeg måtte fake at jeg tok dem. Jeg klarte ikke mer. Jeg får alltid mange bivirkninger av tabletter, og siden jeg har adhd, men uten så mye energi så mistet jeg energien jeg trengte. Og ble derfor trøtt og sovnet heletiden isteden. Det var ikke bare den bivirkningen jeg fikk, jeg fikk vondt i hodet, kvalm, løs i magen og jeg mista all matlyst. Og ble derfor underernært, det gjorde da saken ikke ble noe bedre. 
Jeg gikk til legen min for å spørre om det fantes noe anna alternativ, siden jeg klarte ikke mer av ritalin. Men nei, han sier det er eneste løsning, men jeg tviler.



Jeg har nå gått uten tabletter i 3-4 år, og det har gått helt greit, men det svinger. Og nå ligger det virkelig helt på bunn, det kan nok bli litt værre, men den eneste veien jeg ser er oppover, så lenge jeg får hjelp og folk hører etter hva jeg har å si. Hvordan ting er for meg, ikke bare tro at jeg ikke gidder eller hva faen de har å si.  
Det er mye tyngre enn det man skulle tro. 

Derfor føler jeg at møtet kommer til å hjelpe, hvis folk gidder å høre på hva jeg har å si, hvordan jeg har det. Det kommer til å bli beintøft å være der og snakke med så mange og si hvordan ting er for meg for så mange mennesker.

Takk hvis du virkelig gadd å lese alt.

02.01.2013

02.01.2013 @ 02:47 i Bilder 1 kommentar

Hurra for bursdagslesba! Tror det er den eneste skeive jeg vet om som er født nøyaktig 75 dager yngre enn meg. Emilie møtte jeg på Jafnadhr 2012 verdens mest fantastiske sommerleir for skeive folk. Vi hadde vannkrig der. Og da ble Emilie klissbløt, woho. 
Ikke tolk det feil. 


Også poff så kom hun uten så mye klær, og hun har veldig fin kropp. Også bare behold klærne på siden hvis ikke klarer jeg ikke å konsentrere meg (: 
Jeg har fremdeles sykt dårlig samvittighet for at jeg la meg siste kvelden så sykt tidlig. Har det til evigheten dør ut ellernoe. Og jeg eide henne i billjard fordi jeg er flink med stokk og baller.. Nei, bare kødda. Men uansett, hun distraherte meg noe sykt. Så det telles ikke, egentlig så vant jeg rått.

Jeg bare står og ler, hun har jo hvit t-shorte på seg. Meheh.

Jeg likte ikke siste dagen når vi dro derifra. Alt bare fucka seg, men nå er atl bare woho. ellerno.

Btw, hun er deilig. Les bloggen hennes. http://triangle.blogg.no

Gleder meg helt rått til neste jafnadhr.

Kjolen som jeg har sydd + sko

25.12.2012 @ 01:01 i Bilder 10 kommentarer

På skolen har jeg laget en kjole, og den ble faktisk ganske bra, ikke for å skryte av meg selv ellernoe.. Eneste er at den er litt stor, men det gjør meg ingenting. Det er veldig vanskelig og se på bildene hvordan den ble, fordi bildene ble tatt med iPad, og som de fleste vet så suger kameraet der...


Bleh, på bilde av skoene har jeg tatt av kjolen, så ehm.. ja.. Beklager for synet av det. ahahah.

Så jeg hadde også basse stæsh og sånn på leppene mine... Og det ble superrart, men helt ok. 

Hvordan så du ut på julaften? 

Enkelte kan dra til helvete

21.12.2012 @ 22:41 i Tankekræsj 2 kommentarer

Hei, en av grunnen til at jeg ikke har blogget idet siste er at jeg har hatt en utrolig dårlig uke. Har virket som om alt har gått til helvete. Jeg har grått 3 dager av sinne, frustrasjon og smålig sorg. Bare en dag har jeg grått av glede.  Mandag, tirsdag og Onsdag har vert helt jævlige, det er på grunn av skolen.. At en lærer virkelig ikke skjønner eller vil forstå at jeg jobber livet av meg for og gjøre det bra, og at når ADD med konsentrasjonsproblemer og i tillegg smått av dysleksi ikke gjør jobben noe enklere... Så jeg har grått mye av frustrasjon fordi jeg gjør alt og læreren nekter å tro at jeg gjør mitt beste... Og han gir meg fuckings stryk på kortet til jul. Hva faen? Trodde lærere skulle tilrettelegge undervisningen og gjøre arbeidet enklere for deg, men nei. Denne gangen virker det som alt og alle vil gjøre vanskeligere for meg. 



Derfor er det veldig fint å ha en så flott venn som Ellen, jeg har ikke kjent henne lenge, men alikevell kjennes det ut som jeg har kjent henne en stund. Jeg kan fortelle absolutt alt til henne, og hun skjønner meg, vet hvordan ting er. Og det som er fint er at vi er enige om en hel haug om ting. Og denne uken når jeg hadde det vanskelig på skolen så var hun der for meg, og ga meg en klem, en klem som jeg satte så utrolig pris på. Er så deilig og vite at folk er der for deg, uansett hvor lenge du har kjent dem. 
Tusen takk Ellen, noe som også står i brevet.  

Bare jeg som syntes enkelte lærere burde skjerpe seg, litt. jævlig mye.

Stikkord:

Hvor mange familietradisjoner? / 6. Desember

06.12.2012 @ 17:05 i Christmas challenge 2 kommentarer

Da er det 6.Desember og nytt blogginnlegg, begynner å bli flink til dette. 
Jeg har noen få juletradisjoner, ikke så alt for mange, men nok til å få smått av den julestemninga jeg mista for et par år siden...
En av tingene er å hente juletre i skogen, da tenner vi opp bål og koser oss. Når vi har funnet juletreet vi skal ha så får jeg oppgaven og ake ned en laaang bakke med treet. Det er nok det beste med tradisjonene. Jeg elsker å være i skogen og tenne opp bål og bare masse kooos ^^

Ikke speilvendt i det heletatt...

Den andre familietradisjonen vi har er å pynte pepperkakehus, det er alltid like gøy. Siden det går mer godteri og melis i munn, enn det det gjør på huset.  

Hvaslags familietradisjoner har du?

Julefilm, forhold eller ikke? / Dag 5

05.12.2012 @ 22:44 i Christmas challenge 3 kommentarer

Hellu, jeg har fått enda mer skills med sjongleringa etter videoen jeg la ut før i dag. Nå er det sent og snart 6 desember. 
Men jeg skal ikke glemme dagens oppgave, nemmelig svare på hva jeg syntes er min favoritt julefilm.
For og være helt ærlig, så har jeg ikke et supert forrhold til noen filmer i juletiden, men hvis jeg måtte velge så hadde det nok blitt tre nøttene til askepott. Selvom hele greia er ganske rar på grunn av den er dubba med tsjekkisk stemmer i bakgrunnen, men den er fin så derfor liker jeg den. c:



Har du noe forhold til denne filmen?

Jeg lærer å sjonglere /video

05.12.2012 @ 14:30 i Video 5 kommentarer

Uff, i går så kom jeg på å lære meg å sjonglere, med klementiner av alle ting... Det gikk overraskende bra, men kameraet døde når jeg begynnte å bli flink, dessverre.. Herregud, jeg er fullt klar over at jeg har et dritdeilig ansikt og at jeg eier i dette. JEG GJØR TING JEG IKKE KAN. 
 
Ka du trur?

Julesang! // Dag 4

04.12.2012 @ 22:26 i Christmas challenge 2 kommentarer


Jaa, ikke en julesang som alle har hørt, men meeh, I like it ^^ 
All time low - Merry christmas,  kiss my ass.

Hva er din favoritt julesang? ^^
 

5 ting jeg elsker ved julen // Dag 3

03.12.2012 @ 20:33 i Christmas challenge 3 kommentarer

1. Det jeg elsker mest ved julen er julestemningen, elsker den kriblinga i magen av å bare vente på at det blir jul. 
2. Kakene! Absolutt kakene, elsker julekaker, småkaker.  

3. Julelysene, som folk setter opp, alt blir så koslig.
4. Snøen. Jeg elsker snø og vinter, men kulda kan godt ikke være så kald... 

5. Gaver, hvem elsker vel ikke gaver på julaften? 

Hva liker du med julen? ^^

 

Ønskelista 2012 // Dag 2

02.12.2012 @ 17:59 i Christmas challenge 7 kommentarer

Vel, idag er det 2. Desember, det vil si at jeg skal blogge om ønskelista mi. Jeg har egentlig aldri laget en liste over ting jeg ønsker meg, men får vel gjøre det nå.  Så kjøp disse tingene til meg, eller noe anna greier som du vet jeg liker. c:



Bleh, jeg er ikke så flink til å finne ting jeg ønsker meg, men det her er noe av det. Meh.

Likte du noen av tingene?

25 Days of Christmas Challenge

02.12.2012 @ 00:05 i Christmas challenge 0 kommentarer

1. Dine planer for desember.

2. Ønskelisten 2012.

3. 5 ting ved julen jeg liker/elsker.

4. Favoritt julesang.

5. Favoritt julefilmer.

6. Familietradisjoner.

7. En julesang som forteller en historie fra jeg var liten.

8. Favoritt jule-relatert aktivitet.

9. Juledekerasjoner hjemme (gardiner, duker, pynt, m.m.).

10. Hva bakes til jul.

11. Har du "vunnet" over shoppingen på et kjøpesenter i julestria?
Hvis ikke, prøv!

12. Favoritt julebrus - beskriv smaken.

13. Favoritt ferie-scene fra en film. 

14. Favoritt mat i julen.

15. Favoritt julehistorie.

16. Julegaveinnpakninger.

17. Hvordan ligger jeg an med juleshoppingen.

18. Hvordan ser den perfekte jul ut.

19. Hvilken kjendis ville jeg kysset under misteltegn.

20. Hva er det beste ved "The Holiday Season"?

21. Favorittutførelse av en julesang sunget av en artist.

22. En jul som gikk "over the head".

23. Et julebilde av deg.

24. Hva betyr julen for deg.

25. Hvordan var din julaften.

Lånt av monstercat.blogg.no
Blogginnlegget fortsetter under bildet. 


Lol, you can't keep calm...

Veel, jeg henger litt etter og er litt sen.. Men jeg tar 1.Desember nå. 
Altså mine planer for desember..
Jeg har egentlig ingen stooore planer for desember, bare det at jeg må gå med nisselue, siden det gjør jeg alltid.
Og neste helg skal jeg til min pappa, også bare ha det dritgøy og fint, siden det er DESEMBER<3 
Siste tingen jeg vil gjøre i desember er å bli ferdig med å strikke barte-genseren min. Og bli ferdig med å sy kjolen som jeg skal ha ferdig til julaften, ikke mangen dagene igjen å sy den på...
Blogginnlegget avsluttes nesten rett under dette bildet. 

 
Ullgensere, diggerdet! 

Hva syntes du om christmas challengen?
 

Nå er blogginnlegget avsluttet.

NY PIERCING, TO FAKTISK.

27.11.2012 @ 20:22 i Piercing 13 kommentarer

Woho, jeg har ønsket meg dette en stund, men jeg har mye mer lyst på septum, men jeg har en mor som nekter meg det, så da får jeg bare vente til jeg blir 18 år og da er det bare å pøse på med piercinger og tatoveringer.  Jeg tok piercingen igår, ganske spontant sammen med ei venninne fra klassen, hu tok da industrial i øret. 
Det som var litt artig var det at siden jeg har jobbet som piercing artist der før, så retta jeg på feilene hun gjorde siden hun var lærling. 
Kan ikke si jeg regner med hun blir så veldig dyktig for og si det sånn, virket som hun ikke hadde interessen...

Menmen, jeg valgte å ta dobbel navelpiercing, to nede. Jeg syntes det er veldig fint, og noe som ikke så mange har. Woho.


Dette var ganske ubehagelig piercing egentlig. Vertfall når man sitter og har genser på, siden de to piercingene gnisser seg sammen.. 
Men får håpe det gror bra og varer for evig. Mehehehe :3 

Har du noen piercinger? 
Vil du ha noen piercinger?  

Det kommer en dag, imorgen.

26.11.2012 @ 08:49 i Video 1 kommentar

Vi har jobbet mye med orkesteret i det siste, fordi vi hadde forestillinger med teateret. Og Tut & kjør i sørumsand hadde oppsetting av Annie. 
Man får veldig mange av sangene på hjernen og jeg synger på "imorgen" heletiden. Jeg filmet da siste forestilling og sefølgelig alt tullet vi driver 
med på orkesteret. Veldig artig og noe jeg vil gjøre igjen, utenom å signere 100 plakater, krampe i hånda.  



Det var vertfall veldig artig og være der, woho.

Har du vert med i teater/orkester før?

NOAHs fakkeltog mot pels!

06.11.2012 @ 17:28 i Video 8 kommentarer

Hei der, dere levende mennesker som er oppe å går med deres to ben, eller færre hvis du har vært svært uheldig. Jeg er en av de som ikke er oppe å går, jeg har vært sengeliggede i 2 dager. Feberen lever litt sitt eget liv, helt fra 35,0(min normale kropstemp)-40 grader.Musklene mine er svake, så vidt jeg kommer meg på beina. Så mamma kommer å gir meg mat.. Eller, mat og mat... Heller brus og pringles siden jeg ikke får noe anna ned. Nå skal hun ned på butikken og kjøpe ting til smoothie *tommel opp* Tror ikke jeg kommer til å legge ut bilde av meg nu, siden da knuser pcskjermen deres, og det vil ikke jeg ta ansvar for. 
 

Men over til noe anna... Dere har jo sikkert hørt om NOAHs fakkeltog mot pels?
Det er et fakkeltog mot pelsindustrien. Hvis du ikke bor i nærheten av Oslo, så finnes det også fakkeltog andre steder i hele landet. Fakkeltoget er da denne lørdagen (10 November) klokka 17.00. Hvis du er interessert i å komme så kan du gå inn på facebook siden demmes >her< og lese litt mer om det og sefølgelig klikke at du skal komme.



Hvordan jeg ser ut i trynet nå

31.10.2012 @ 12:44 i Blogg 7 kommentarer

Jaja, når man er på skolen og det ikke er en dritt å gjøre så sminker man seg. Så jeg endte da opp som det her.

Woho, ser litt teit ut, vet ikke helt om jeg tør å gå offentlig med det her haha. Men vertfall jeg skal på varemessa etterpå! 
Og jeg sov nettopp på gulvet i en times tid. Vi har ikke lærer, så da er det ikke en dritt å gjøre.. 

Hva skal du være på halloween i kveld/har vert?

 

Hurra for meg som fyller mitt år.

18.10.2012 @ 18:59 i Livet hos Mangen 8 kommentarer

Jeg har da bursdag i dag, jeg er den personen som ikke gjør så mye ut av det på dagen, sefølgelig er det kult at jeg snart nermer meg 18, dessverre ett helt år... Men oppmerksomheten rundt det... Hva skal man gjøre når rundt 14 personer står å stirrer intenst på deg og synger "hurra for deg"? Det er ikke noe annent enn å stå å stirre stygt på folk. Jeg hater den oppmerksomheten!  Vertfall jeg har fått masse fine gaver (0 gaver) Luft og kjærlighet.<3 Så nå sitter jeg her med kattepus og ser på big bang theory etter å ha kommet hjem fra turning og fått godkjent hele 12 nye øvelser. Men ja, nå er jeg gammel og sliten. Nå skal jeg ha unghetssøvnen min.


2 timer hos legevakta

11.10.2012 @ 21:55 i Faenskap 10 kommentarer

Heihei!, I 4 dager har jeg hatt totalt pain i tommelen min, det har sett ut som en kvise, men så.. ble den 5-6 ganger større og i går og i dag, har jeg nesten ikke klart å bruke hånda. Når jeg våkna i dag så jeg på hånda, og hevelsen hadde begynne å gå utover hånda. Så etter att elver og lærere på skolen hadde tvunget meg til helsesøster for og se om jeg trengte å dra til legevakta. Jeg var sikker på at det bare var noe kødd og ikke trengte å dra dit. Da jeg kom dit sa helsesøster at jeg burde dra til legevakta, helst idag. Så rett etter skolen så stakk jeg til legevakta, da jeg kom dit sa hu dama at jeg måtte vente opp til en time, og jeg syntes allerede syntes det var mye. Men neida, måtte sitte to timer og vente. Endelig etter en evighet stirring på hvite vegger og gule taklamper ble jeg endelig ropt opp. Da undersøkte legen hånda mi, og hun fant raskt ut at det var en infeksjon, som er på vei til å spre seg utover hånda. Så da fikk jeg antibiotika... Og det skal jeg ta 3 ganger daglig i 10 dager. yey. Men eneste jeg håper egentlig er det går vekk, siden jeg får ikke brukt hånda til noe, og jeg må holde hånda høyt oppe nesten heletiden. 

Blir morsomt, den neste uka...

 

Pappa'n min er fantastisk!

05.10.2012 @ 14:52 i Blogg 5 kommentarer

Jeg er så glad i pappa'n min, det er seriøst helt ubeskrivlig. Han støtter meg opp hvis det er noe og hjelper meg alltid. Ofte med ord, siden ordene han sier er så sterke og betyr så mye. Han syntes ofte ting jeg gjør er ganske fornuftig, men når det kommer til ting han ikke syntes er det så sier han fort i fra. Pappa hjelper meg også mye med mine egne rettigheter, hva jeg skal gjøre fremover (skole, jobb og leilighet). Ting er jo heller ikke like enkelt for han heller... Han har 5 barn, meg, min storebror, to lillesøstre og en lillebror. Han får da dessverre ikke sett alle så ofte, på grunn av stress, siden småsøsknene mine er så små så får han ikke hatt dem lenger enn en helg i måneden. Og ofte som jeg er hos pappa så er da ikke de her, noe som gjør at jeg ikke får sett dem så ofte. Han har masse diagnoser på ting som ADHD, deprisjon, psoriasis, søvnproblemer og noe andre greier som jeg ikke helt kan navnene på. Jeg har arvet adhden fra han, ikke at jeg har like sterk diagnose som han. Pappa går på masse medisiner, og de må han ta hver eneste dag. for 4-5 år siden brukte han 25% av tiden sin på sykehus, bare på grunn av oss barna. Som gjorde han stressa, som gjorde ham så dårlig at han måtte være på sykehus ofte, og lenge. Jeg husker jeg var hos en psykolog for og snakke med hva jeg følte om pappa, hvordan han hadde det og lignene. De spurte "det er akkuratt som om pappa'n din rakner. Vet du hva rakne betyr?" Og da svarte jeg "ja, hvis man strikker, drar ut pinnen og drar i tråden så rakner det". De ble sjokkert over at jeg som barn på 8 år visste sånne ting, og de kunne ikke komme på bedre eksempel. De fortsatte med "Du er pappas strikkepinne" sa de.  Og det betyr da veldig mye, som 8 år gammel jente, som selv ikke visste så mye men skjønte at jeg holder pappa oppe, og gjør at han har det bra. Han holder jo meg oppe også, noe som er helt fantastisk. 


Åh så lekker han er <3 Hahah.

Og nå i dag, får jeg se søsknene mine for første gang på 5 måneder.  Fantastisk.

Del dine hemmeligheter!

05.10.2012 @ 00:32 i Blogg 15 kommentarer

Hvem har vel ikke mange hemligheter på lager,jeg har i vertfall 10000 som jeg ikke har sagt til noen. Som bare jeg vet om. Det finnes mange fine, vonde og mange spesielle hemmeligheter.
Jeg har også veldig mange tanker om ting og tang, drømmer som jeg vil ha oppfylt og lignene. Jeg vil veldig gjerne høre mange forskjellige hemligheter, drømmer og tanker dere mennesker har på hjertet.
Så jeg vil veldig gjerne at her, bare dette innlegget at vi alle deler hemligheter, uansett hva det er. Du kan jo si hvem du er, men jeg vil aller mest at alle skal være anonyme. Så lager jeg et bilde med alle kommentarene, og ta det jeg syntes var finest og bruke som hovedpoeng i bildet og ha på sidemenyen min. 



Kort fortalt 1.
Kommenter en eller flere tanker/hemligheter/drømmer du har helst anonymt.
2. Jeg lager et bilde, med alle kommentarene dere skriver og det fineste skal jeg ha på sidemenyen min. 

 

 

Dette var ett bloggønske fra Miriamhvatum.blogg.no.